Anette Krogstads tidligste minne knyttet til å skape noe er dorullnissene hun laget hjemme på kjøkkenbordet. Til utstillingen Norway Designs NÅ Vol. 5 IDENTITET har hun skapt et keramisk univers av skåler, boller og fat der hun har benyttet et lite utvalg glasurer og begitninger for å se hvor mange ulike uttrykk man kan skape og samtidig beholde en samhørighet.

Hva slags arbeider lager du?
Hovedsakelig lager jeg keramiske bruks objekter, gjerne knyttet til servering av mat.

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Dorull nissene laget på kjøkkenbordet hjemme, med ulltråd og limpistol.

Hva ville du bli som barn?
Flyvertinne eller jobbe i godtebutikk.

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Jeg vil si at jeg har vokst opp med en veldig handy far og mor med en interesse for håndverk - men jeg kommer ikke fra et kunstner hjem på noen måte. Ikke at kreativitet og kunst nødvendigvis må henge sammen... Det var vel ikke helt populært at jeg drømte om kunstnerskap fra ung alder av. Fant vel mitt kreative miljø først på videregående når jeg valgte tegning/form og farge.

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Jeg fikk en smakebit på keramikk når jeg gikk på kunstskole i Bergen i 2003, men det var først på Produktdesign ved høyskolen i Oslo og Akershus(2008) at jeg virkelig oppdaget den verdenen. Jeg gikk gjennom flere ulike materialer, perioder og små identitetskriser før jeg fant frem til keramikken - både maleri, tegning og tatovering. 


Hva er det beste rådet du har fått?
Har fått mange gode - og mange dårlige råd. Hvilke av de som er det beste klarer jeg ikke å skille ut nå. Som oftest viser det seg flere år etter rådet er gitt om det var et godt eller dårlig. Så noen venter jeg fremdeles på å finne ut av.

Hva betyr suksess for deg?
Det var et heftig spørsmål. Suksess for min del tror jeg vil være å ikke hige eller drømme om mer enn det en har. Jeg jobber med saken.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Som oftest elsker jeg det - noen dager misliker jeg det, men hater det aldri.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Arbeidsplassen min er en god blanding av kaos og system. I perioder består den av alt for mye ubrent, noen ganger alt for mye på vent. Noen ganger er hyllene nesten tomme, da brygger det opp til storm - da venter jeg gjerne på en 300-400 kilos leireleveranse til de neste prosjektene. Den har en pult hvor jeg gjør administrativt arbeid og oppsamlingshyller til modeller osv. Den har et område hvor jeg har alle glasurene og råmaterialene mine. Den har også et rom nummer to hvor jeg sitter å gjør all dreiingen, her lagres også alt av leire, emballasje og bestillinger som venter på å bli hentet eller sendt ut. Vi har også et felles spiserom - som sjeldent blir brukt, for her står også keramikk ovnen som stort sett er varm...

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd? 
Favorittene kommer og går. Noen ganger når jeg gjør nye glasur tester dukker det opp en skål eller en tallerken hvor glasuren har lagt seg helt perfekt. Når jeg så prøver å gjenskape de, blir de aldri helt like bra - så alle disse små overraskelsene er vel favorittene mine. Noen ga meg en gang et råd om å ta vare på alle disse favorittene - jeg har ikke helt bestemt meg om det er ett godt eller dårlig råd - så foreløpig pleier de å forsvinne i et salg. Er det ikke bedre at noen andre får gleden av de, enn at jeg pakker de bort i en eske?

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Jeg synes det var mer utfordrene før, nå begynner jeg å få rutine på ting og min egen personlige integritet vokser for hver dag - det mest utfordrene med det er vel at man kontinuerlig må jobbe med den integriteten.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?

Jeg har ganske heftige rutiner for tiden, så det skal ikke stort mer til enn å ta en kaffe utenfor verkstedet eller en tur til skogs så setter inspirasjonen igang.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Norway Designs har for meg, siden jeg flyttet til Oslo i 2008, vært en butikk med kvalitets varer fra kjente og kvalitetsbeviste designere. De senere årene har jeg virkelig forstått og fått erfare selv hvor lang fartstid stedet har hatt og videre jobber med å promotere norske og skandinaviske designere og kunsthåndverkere.
Ved å arrangere lanseringer, talks og ikke minst Volum utstillingene er Norway Designs også noe mye mer enn bare en butikk, de jobber for og med oss og er en utrolig god eksponerings kanal.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg gleder meg til å få stille ut med designere og håndverkere jeg ikke har stilt ut med før. Se en kombinasjon av oss sammenstilt. Jeg forventer og håper selvfølgelig at objektene og produktene som blir stilt ut vil bli solgt og at de vekker nysgjerrighet og interesse hos besøkende i butikken.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Det er en samling ulike skåler, boller og fat hvor jeg har valgt å benytte meg av et lite utvalg glasurer og begitninger for å se hvor mange ulike uttrykk jeg kan skape - men som samtidig beholder en samhørighet til hverandre.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
Identiteten i gjenstandene uttrykker at selv om ting tilsynelatende er ulike, henger de likevel sammen eller de er likere enn det blotte øye umiddelbart ser.

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Det er flere familiære identiteter, om jeg kan si det sånn.

Du kan kjøpe Anette Krogstads keramikk i nettbutikken og lese mer om prossesen bak keramikken her.

Bjarne Nielsens krystallglasurer er et forsøk på å etterlikne prosesser som foregikk i jordskorpen under nedkjølingen av kloden. Lidenskapen for krystallglasurer er bare blitt sterkere med årene, og tidligere studier i fysikk og kjemi kommer godt med når Nielsen i løpet av et par timer skal etterlikne en prosess som tok tusenvis av år.  

Hva slags arbeider lager du?
Vaser i porselen med forskjellige krystallglasurer.

Hva ville du bli som barn?
Arkitekt.

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Ja, men ikke i et kunstmiljø, derimot et håndverksmiljø. 

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Etter et år som sivilarbeider på Grønland var belønningen et opphold på folkehøjskole i Danmark. Jeg valgte Kunsthøjskolen  i Holbæk. Etter det oppholdet kjøpte jeg en keramikkovn og innrettet verksted i lærerboligen vår.

Hva betyr suksess for deg?
Å ha suksess i yrket mitt har betydd at jeg har vært i stand til – sammen med min kone – å danne familie og oppfostre barn, som igjen har valgt samme livsstil og yrkesretning som oss.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Det har knapt gått en dag de siste 45 år hvor jeg ikke har vært borti leire.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Verkstedet vårt, Tornes Keramikk- og Tekstilverksted, er på et tidligere småbruk nær Hustadvika på Nordvestlandet. Vi bygde det i 1990. Grunnflaten er 120 m2 i halvannen etasje. 1. etasje inneholder keramikkverksted og tekstilverksted, 2. etasje  har utstillingsrom, Galleri Gløtt, og fotorom.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Det har skiftet opp gjennom tiden, og som regel er det jeg holder på med i øyeblikket favoritten. Den første tingen jeg laget i leire på Holbæk Kunsthøjskole var en liten figur av et tvillingpar. Den gav jeg til hun som er kona mi, og det er nok den tingen jeg setter størst pris på.

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Det er veldig vanskelig å ta seg fri, og man får mange arbeidsoppgaver utenom det å skape ting.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Jeg setter meg ved dreieskiven og bestemmer meg for ikke å planlegge hva jeg skal dreie.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Siden jeg flyttet til Norge i 1972 har jeg vært innom Norway Designs hver gang jeg har vært i Oslo.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg sett stor pris på å ha blitt plukket ut til å delta, og håper at flere vil oppleve fasinasjonen og mystikken ved krystallglasurer.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Tre vaser dreid i porselensleire og glasert med en krystallglasur som er innfarget med kobberoksid og en anelse koboltoksid. Glasurbrenning opp til 1270 grader og en kontrollert nedkjøling hvor temperaturen holdes ved 1050 grader i tre timer og deretter ved 1100 grader i en time.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
Jeg har arbeidet 45 år som keramiker. De senere årene har jeg konsentrert meg om det som har blitt en besettelse og lidenskap: krystallglasurer. Opprinnelig er jeg utdannet lærer fra Danmark med fysikk og kjemi som spesialfag. Dette har kommet godt med under utviklingen av krystallglasurer.

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Å lage krystallglasurer er et forsøk på å etterlikne prosesser som foregikk i jordskorpen under nedkjøling av kloden. Denne foregikk over tusenvis av år. Jeg forsøker å få dette til i ovnen min i løpet av noen få timer. Jeg gjentar denne prosessen under særdeles kontrollerte former og får todimensjonale krystaller.

Les mer om prossesen bak vasene her.

Maria Jonssons leirarbeider har et lekent uttrykk som stimulerer og aktiverer andre sanser under måltidet. Jonsson ønsker å ikke begrense et objekts bruksområde og åpner opp for et kreativt møte mellom objekt og bruker. 

Hva slags arbeider lager du?
Mitt arbeid er satt sammen av følgende komponenter: materialitet, form og funksjon. Sammensetningen har som mål å gi et uttrykk som er lekent, taktilt og som samtidig frembringer en opplevelse i møtet med objekt og bruker. 

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Jeg gikk matlinjen på gymnaset med fordypning i bakeri og konditori. Her skulpturerte jeg frukter liggende i et fat av varmt sukker ved hjelp av en luftpumpe som styrtes av hånden, en prosess som minner om arbeidet med glass. På det tidspunktet ante jeg ikke at det var kunst jeg skulle arbeide med mange år senere. 

Hva ville du bli som barn?
Som ung tenkte jeg ofte at jeg ville bli brannmann for å se hvordan jeg ville takle de fysiske og mentale utfordringene. Advokat var også et felt jeg var innom på den tiden. 

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Jeg har ikke vokst opp i et kreativt miljø. Derimot fant jeg ofte på prosjekter selv. Jeg tørket for eksempel blomster og lagde blomsteroppsettinger i tørkede svamper. Lillesøsteren min ble alltid sur da vi lagde blomsterbuketter til mor ettersom min var mye finere. Vi endte opp med å slå sammen blomstene som en gave fra oss begge to. Jeg tror det estetiske har vært nærværende under hele oppveksten uten at jeg har vært klar over det. 

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
I 2007 påbegynte jeg en bachelor i fotografi i Canada. Første året fikk vi studenter muligheten til å velge ulike felt før vi til slutt valgte retning. Jeg arbeidet mye innen det tredimensjonale gjennom ulike materialer og forstod først da at det var her jeg kjente den største drivkraften. Det var begynnelsen på reisen som tok meg dit jeg er i dag. 

Hva er det beste rådet du har fått?
Å følge mine drømmer og ikke være redd for å gjøre feil og mislykkes. 

Hva betyr suksess for deg?
At jeg har gitt meg selv friheten til å gjøre og jobbe med det jeg virkelig vil. 

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
For meg er både prosessen og materialet viktige elementer i mitt kunstnerskap. Materialet varierer fra tre, leire og tekstil. I prosessen arbeider jeg fysisk og blir kjent med materialet der kroppen også får ta del i form av gjentagende bevegelser, fysisk styrke og utfordringer. Den taktile kontakten med objektet i prosessen gjennom ulike dimensjoner skiller seg fra for eksempel fotografiet.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
De to siste årene har jeg arbeidet med ulike prosjekter og material. Arbeidsplassen min har derfor variert avhengig av mine behov og materialene jeg har anvendt. Det innebærer at jeg har leid meg inn på ulike verksteder/studio avhengig av hvordan prosjektet ser ut. Fleksibiliteten har gjort at jeg har møtt mange interessante mennesker som jeg har utvekslet både kunnskap, erfaring og innspill med.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
På dette tidspunktet er det (te) kannen som kommer i ulike størrelser og former. Ofte får jeg spørsmål om bruksområdet på mine objekter. Mitt svar er at de kan anvendes til hva man vil og at jeg ikke ønsker å begrense deres kreative prosess. Vi vokser opp med normer om hvordan et bestemt objekt skal anvendes og det tror jeg kan begrense vår kreativitet om hvordan vi anvender objekter rundt oss.

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Det kan være å kjenne sine begrensninger. Å gi seg selv en fridag uten at samvittigheten tar over. Å være sin egen sjef er også et privilegium. Jeg verdsetter fleksibiliteten ved å styre arbeidstidene mine selv og muligheten til å ta med jobben hvor som helst.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Om jeg kommer ut av rutiner så kan det ofte henge sammen med at jeg behøver en pause, stoppe opp og hvile tankene mine et annet sted. Fysisk aktivitet kan da være en god avveksling, tur i skogen eller hente inspirasjon fra andre kunstnere. Å prate og dele prosessen med andre kan også være en fin løsning.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Norway Designs har med sine 60 år vært en ledende plattform for design og kunst i Norden. Det gir oss aktører muligheten til å vise frem arbeidet vårt og samtidig se og bli inspirert av andre designere og kunstnere. Jeg syns det er positivt at Norway Designs samarbeider med institusjoner for å vise frem prosesser og den kommende generasjonen.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg har ikke laget noen forventninger til utstillingen, men lar meg i stedet overraske av de ulike responsene som eventuelt kommer. Men samtidig hopper jeg utstillingen som helhet blir godt mottatt.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling. 
Convexus serien er en lekfull organisk form som med sitt konvekse uttrykk balanserer på eget tyngdepunkt. Serien er utformet for å øke opplevelsen, stimulere og aktivere andre sanser under måltidet.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
Hver form er spesiell da det ikke finnes noen som likner den andre, variasjonene ligger i utformingen, størrelsen og fargetonene. Når objektene utformes arbeider jeg med den øvre og indre delen på en dreiebenk, avslutningsvis tar jeg meg av den konvexe formen for hånd der jeg finner tyngdepunktet den kan balansere på. Fargetonene fremstilles av fire ulike typer steingodsleirer der jeg arbeider både separat med dem og blander for å få frem ulike toner i samme spekter. Fremgangsmetodene av materiell og teknikk gir et gjennomgående slektskap til hele produktserien der den strenge utformingen, fargetonene og det konvekse omfavner det til en helhet. 

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Jeg ville kanskje sagt at det var to typer: den individuelle, samt det slektskapet som fremheves ved at alle inngår i en samling.

Les mer om prossesen bak Convexus her.



Ida Hagens håndlagde veggtepper går i dialog med både bestemoren og hjemstedet Gausdal, og uttrykker på finurlig vis todeltheten i alles identitet; det foranderlige og uforanderlige. 

Hva slags arbeider lager du?
Jeg håndlager veggtepper i tekstil og bruker ulike teknikker, for det meste veving.

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Jeg har mange gode minner fra hobbyrommet hjemme hos venninna mi. Husker blant annet at vi drev med perlebroderi og sydde diverse ting. 

Hva ville du bli som barn?
Skuespiller.

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Både mor og bestemødre drev med håndarbeid, så jeg har vel fått inn litt der. Men jeg har også vært heldig å vokse opp med veldig kreative venner. Musikk har også alltid vært veldig viktig for meg, og jeg henter inspirasjon fra ulike musikksjangere. 

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Jeg «oppdaget» veving litt tilfeldig på Instagram i 2014. Det var kjærlighet ved første blikk, og jeg ble inspirert til å prøve selv på en gammel rammevev jeg hadde arvet av bestemoren min. De første to årene brukte jeg ethvert ledig øyeblikk foran og sammen med veven. Å være borte fra den var akkurat som å være borte fra kjæresten når du er superforelska – det var veldig frustrerende, og jeg gikk og lengta etter neste gang vi skulle ses igjen! Nå har ting roet seg litt, og «forholdet vårt» er mer stabilt. Men veven og jeg har definitivt en sterk tilknytning til hverandre, så vi kommer til å holde sammen til døden skiller oss ad.

Hva er det beste rådet du har fått?
Bare kjør på med din greie.

Hva betyr suksess for deg?
Å ha tid til å skape. Og hvis andre liker det jeg driver med, er jo det så klart stas. Jeg vever og skaper først og fremst for min egen del – men det ville være løgn å si at andres interesse i det ikke betyr noe.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Jeg elsker garn og tekstiler av mange årsaker. For det første er de deilige å se og ta på, enten de er myke, grove, tynne, tjukke, sarte eller robuste. Og så liker jeg at de fleste er relativt medgjørlige og kan formes og kombineres på ulike måter.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Jeg har ikke et eget atelier, så jeg sitter ved vinduet hjemme i stua mi og arbeider. Det funker bra, men kan tidvis bli litt rotete, så på sikt håper jeg å kunne ha et eget arbeidsrom.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Det forandrer seg litt hele tiden, men det er nok noen av de første arbeidene mine som har størst affeksjonsverdi, for de minner meg på hvor det hele startet.

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Nå lever ikke jeg fullt og helt av dette, men det må nok være at jeg alltid skulle hatt mer tid til å skape. Og intense perioder med masse flyt og inspirasjon er utrolig deilig og givende, men det kan også bli litt ensomt. Da savner jeg ofte noen å ta små pauser med.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Gå bort fra arbeidet og ta en luftetur! Eventuelt tving deg selv til å begynne på noe, så løsner det plutselig – det funker ofte for meg.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Jeg synes det er fantastisk med en butikk som fremmer flott norsk design, kunsthåndverk og småskalaprodukter.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg håper at mange vil ta turen og at den blir godt mottatt.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Til disse små håndvevde veggteppene har jeg valgt å bruke tre ulike typer garn i tillegg til renningen i lin. Det hvite garnet har jeg spunnet for hånd av ull fra hjemstedet mitt Gausdal. Det representerer opphavet, basen eller utgangspunktet i identiteten min, ryggraden min. Det oransje garnet tilhørte bestemoren min, som også var veverske. Hun er en del av min historie og min identitet, og vår felles vevinteresse bringes sammen gjennom disse verkene. I samspillet mellom bestemors valg av garn – det matte oransje – og det kontrasterende blanke blågrønne, som er mitt personlige valg, etablerer jeg dermed en dialog mellom oss to på tvers av tid. Begge to har/hadde en sterk skapertrang. Når det gjelder motivene, ville jeg få frem todeltheten i min og alles identitet. Den hvite trekanten har en fast form og plassering i alle verkene, og den representerer de delene som er statiske og uforanderlige – som hvor jeg kommer fra og hvem familien min er. Den andre, oransje formen er forskjellig fra verk til verk og viser til de delene som er dynamiske, foranderlige og i stadig endring.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
For meg uttrykker arbeidene skapertrang og todeltheten i alles identitet – det foranderlige og det uforanderlige.

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Jeg tenker at arbeidene mine generelt, og ikke bare denne serien, kan uttrykke mange ulike identiteter. Det kommer vel an på øyet som ser.

Les mer om prossesen bak veggteppene her.

Spiseredskapene til James Duncan Lowley springer ut av et større prosjekt med tittelen 'Edited Aesthetics of Taste'. Han ble interessert i hvordan redskapers materialitet kan påvirke vår oppfatning og nytelse av mat, og vil med Lento ha oss til å senke tempoet under måltidet.

Hva slags arbeider lager du?
Jeg bruker langsomme, sensoriske og sosiale designprinsipper for å utvikle hverdagsobjekter med historier som fokuserer på nåværende øyeblikk. Jeg er veldig interessert i forholdet mellom hånden og hodet og jobber med forskjellige materialer for å produsere unike enkeltobjekter eller serier i begrenset opplag. 

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Jeg var på en skoletur til St. Ives da jeg var omtrent 12 år og besøkte Barbara Hepworths hus og hage. Jeg kunne ønske jeg hadde fulgt bedre med.

Hva ville du bli som barn?
Antagelig en astronaut.

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Farfaren min var snekker og jeg tilbragte mye tid med ham i hans hjemmeverksted da jeg var yngre. Han gikk av med pensjon før jeg var gammel nok til å ha noe ordentlige minner fra det, men han fortsatte å lage møbler for familie og venner. Faren min bygger om veteranbiler og snakket alltid om deler, historie og verktøy. Det gjør han fremdeles.    

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Da jeg var ferdig med skolen hadde jeg foretrukket kunst og vitenskap, og derfra gikk jeg videre med et grunnkurs på en kunsthøyskole for å arbeide med materialer. Det var der jeg begynte å bli interessert i design og det å lage objekter.

Hva er det beste rådet du har fått?
‘Keep it simple and do it well’. Det var et slags slagord læreren min på høyskolen  pleide å si. Jeg syns det er et like godt råd generelt som for design.

Hva betyr suksess for deg?
Å få gi form til abstrakte ideer og være relativt fornøyd med resultatene.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Treet jeg brukte til disse produktene har vokst i en skog bak verkstedet jeg brukte på Sørlandet. Derfor passet det med temaene relatert til mat som jeg ville presentere i prosjektet, som for eksempel jord-til-bord og lokalprodusert mat. Kjøkkenredskapene ble utviklet som svar til materialet og vi brukte mye tid sammen over flere måneder på prototyper og testing. 

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Vi holder akkurat på å etablere studioet vårt, så for tiden har vi hjemmekontor og bruker verkstedet i huset til Stines foreldre. Det ble bygget i 1856 i Havna Allé og har en fantastisk atmosfære. Det er også ganske fint å være omringet av så mange av Arne Korsmos villaer.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Jeg er ikke sikker på om jeg har en favoritt, men det som drar flest folks oppmerksomhet er redskapet med rund form i enden. Dette er kanskje det mest utypiske spiseredskapet og fremkaller en lekenhet som går i mot det vi blir fortalt som barn - 'å ikke leke med maten'. Det er denne jeg har brukt mest selv. 

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Vi er ikke helt der enda, men av erfaring er det å finne den rette balansen mellom jobb og søvn.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Det kommer an på prosjektet. Jeg synes skriving kan hjelpe med å reflektere rundt prosessen og redefinere ideer, men svarene er som regel i materialene, så jeg forsøker å bare fortsette videre.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Dette er første gangen jeg har arbeid presentert her. Det er flott med en plattform som viser arbeider fra nye designere side om side med de mer etablerte.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg håper å få tilbakemeldinger som kan være matnyttige for fremtidige prosjekter.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Lento spiseredskaper er et av flere resultater fra et forskningsprosjekt kalt 'Edited Aesthetics of Taste'. Jeg ble interessert i hvordan materialiteten til gjenstander som brukes mens du spiser, kan påvirke vår oppfatning og nytelse av mat. Særlig bestikk har egentlig ikke endret design på over to hundre år, bortsett fra et skifte fra sølv til rustfritt stål, og jeg jobbet med ideen om alternativer som ville være mer krevende å bruke og senke tempoet. Jeg lånte ganske mye fra Juhani Pallasmaa og hans tekster om sanser og tempo, begge i form av designprosessen og brukererfaring. 

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
Bjørken skaper en følelse av gjenkjennelse med assosiasjoner til eldre, skandinaviske spiseredskaper som grøtskjeer og smørkniver. På den andre siden er redskapene inspirert av ideer om det ufullkomne og ufullstendige som vi finner i Japansk estetikk gjennom ritualer som te-seremonier og arrangering og valg av objekter, for ikke å snakke om de lange håndverkstradisjonene. Mangelen på kniv ved bordet er ment å skulle oppmuntre brukere til å forberede maten med redskapene i tankene og derfor skape en utfordring som krever litt kreativitet. Det er i rommet mellom det familiære og det ukjente man forhåpentligvis vekker nye tanker, nye vaner og nye forhold til ulike ingredienser.  

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Det at Lento spiseredskapene er håndlagde er ment å skulle reflektere arbeidet til kokkene og det faktum at mye av deres kunnskap ligger i hendene. Gjennom undersøkelser fant jeg ut at tallerkener ofte er inspirert av objekter, og dette kan etter hvert påvirke hverdagens måltider. Prosjektet er rotfestet i bærekraft ved å ta sikte på å sette ny gnist i samtaler om overspising og matsvinn, som kan skje hvis vi spiser for fort. I et bredere spekter er prosjektet er forsøk på å skape et utgangspunkt for å dele ideer knyttet til sensoriske opplevelser, temporalitet og respekt for naturmaterialer. Mat er en flott plattform for utforsking.  

Les mer om prossesen bak Lento her.

Kjersti Johannessen oppdaget glasskunsten som 18-åring da hun gikk på Plus-skolen i Fredrikstad. I dag er fascinasjonen for glass fremdeles like sterk, og Johannessen utnytter bevisst glassets kontraster for å lage dynamikk i objektene. 

Hva slags arbeider lager du?
Blåste glassobjekter, både idébaserte og funksjonelle. Og jeg jobber mye med etterarbeid og sliping av glasset. Det er der min identitet som glasskunstner ligger.

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
I barnehagen gjorde jeg ikke noe annet enn å tegne, jeg elsket også formingstimene på skolen. Jeg fikk mye skryt og det gjorde nok noe med min mestringsfølelse i formingsfaget.

Hva ville du bli som barn?
Jeg hadde tidlig lyst å jobbe med kreative prosesser, og det var særlig lærer innen formgivingsfaget som appellerte.

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Forholdsvis, men ikke utpreget. I familien min er det mange håndverkere, og de er veldig løsningsorienterte og kreative på den måten. Jeg liker selv å løse oppgaver og leter etter svar i mine prosjekter.

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Jeg gikk på Plus-Skolen i Fredrikstad og bodde i Gamlebyen, der ligger det en glasshytte. Vi hadde et prosjekt på skolen hvor vi skulle finne gjenbruksting og lage en skulptur av det. Jeg gikk i søppelbøtta til glasshytta og fant masse knust glass i alle mulige farger, det lå og skinte i solen og var bare så vakkert, selv om det var knust og ødelagt. Da jeg kom inn i glasshytten og så hvordan de jobbet med den glødende glassmassen ble jeg lamslått. Det var en utrolig vakker dans de utførte sammen, uten ord. Jeg var 18 år og ble dypt fascinert. Dette ville jeg lære meg.

Hva er det beste rådet du har fått?
Ha trua på dine egne prosjekt, og ikke vær redd for å spørre om råd underveis. Noen ganger er det selve prosessen som fører deg videre og ikke det ferdige objektet. Det er ikke noenting som er feil!

Hva betyr suksess for deg?
Jeg får mye energi og masse nye ideer når det går bra. Når jeg får anerkjennelse av å bli antatt til utstillinger og stipender jeg har søkt, eller blir kjøpt inn av viktige museer. Da flyter kreativiteten.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Jeg elsker glass, det er et utrolig fascinerende materiale. Det er et av de få materialene som både kan være transparent og opak, det har så mange muligheter. Er skjørt, men veldig sterkt. Levende, men statisk, hardt, men samtidig mykt. Det er fullt av kontraster og jeg får ikke nok.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Jeg jobber i en glasshytte så her er det veldig varmt, alt må skje ganske fort, man må ta kjappe avgjørelser. Som glassblåser jobber man nesten alltid i et team med flere som hjelper hverandre for å få til et ferdig objekt. Så det er aldri ensomt når man utfører selve jobben i glasshytta. Idéprosessen er litt annerledes, der er jeg ofte alene, også når jeg sliper glasset, men der kommer jeg inn i en meditativ tilstand hvor det flyter og nye ideer oppstår.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Det er mange. Heldigvis liker jeg det jeg lager veldig godt og kan ofte bli forelsket i mine egne ting, om man får lov å si det. Men akkurat nå er det et objekt som heter “Diffraction”. Det er så sammensatt, men samtidig så enkelt. Jeg har blandet en gul og en blå farge varmt i skulpturen, som har blandet seg enkelte steder og blir grønn. Når lyset bryter igjennom den forandrer den seg ut fra hvilken vinkel du ser den fra, den er magisk.

Hva er det mest utfordrende ved å være sin egen sjef?
Markedsføring av ens egen kunst. Det er vanskelig å skulle promotere seg selv siden det man lager er så stor del av ens identitet. Janteloven kan nok ta overhånd noen ganger her, og da er det bra å bli anerkjent og få delta på utstillinger som denne.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Jeg hører på musikk! Det er så vanvittig mye inspirerende å høre på.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Det er en veldig flott butikk som er høyt respektert. Samarbeidet med Norske Kunsthåndverkeres medlemmer er veldig spennende og at de med dette er med på å sette fokus på norsk kunsthåndverk. Jeg er stolt av å kunne fortelle at jeg skal delta på denne utstillingen.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Norway Designs er en viktig arena for å få vise glasset mitt i en mere kommersiell sammenheng enn det tradisjonelle gallerirommet. Jeg tenker at om dette går bra er det en mulighet til et fremtidig samarbeid med butikken.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Hand in glove heter disse vasene som ser ut som en hanske før jeg kutter dem med diamantsagen, sliper og høypolerer kanten til den blir blank igjen. Ideen til selve utformingen av vasen fikk jeg da min datter kom hjem med håndplukkede vårblomster, alle med ulik stilk. Jeg hadde ingen vaser som passet og måtte sette blomstene i et eggeglass. Jeg ville rettferdiggjøre denne nydelige gesten med å lage en vase som passet formålet. Etterhvert har vasen blitt litt større og passer til avskårne blomster også. Vasen er blåst og formet på frihånd så alle blir unike. Jeg lager dem i mange ulike transparente farger, opake farger og i klart glass. Jeg har også jobbet med kontraster i utformingen av vasen, den feminine myke bølgete formen mot den harde avslutningen på toppen og i bunnen.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
For meg er det glass som er mitt materiale, jeg føler meg trygg og dette er noe jeg kan og kjenner. Det er nok med på å definere ens identitet som menneske også. Dette er ikke en jobb fra 9-17, det er en livsstil. Men siden glasset er så allsidig og man kan bruke så mange ulike teknikker har det vært viktig for meg å skape min egen identitet i det jeg vil uttrykke i mine objekter. Og jeg tror de som kjenner til noen av mine ting vil kunne gjenkjenne nye i og med at utrykket er så typisk meg.

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Det å slipe glasset har jeg jobbet med siden 2002 og vil si at det er identitetsbæreren i mine arbeider, samt det å bruke kontraster bevisst for å lage dynamikk i objektene.

Les mer om prossesen bak vasene her.

Jomi Evers tidligste minne knyttet til å skape noe er da han banket små metallbiler flate i barnehagen. Til Norway Designs NÅ Vol. 5 IDENTITET stiller han med fat som gjenspeiler trærnes årringer og interesserer seg mer for de ulike bearbeidingsmetodene og teknikkene enn selve materialet. 

Hva slags arbeider lager du?
Jeg jobber med både håndverk og produktdesign.

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Å banke små metallbiler flate i barnehagen, det var en slags destruktiv skaper kraft. Vi bygde oss en fin samling flate biler.

Hva ville du bli som barn?
Ungdom

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Ikke i barneårene, men senere ja.

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
En kveld med trolldeig når jeg var rundt 20 år, det var startskuddet.

Hva er det beste rådet du har fått?
Bare gjør det!

Hva betyr suksess for deg?
At jeg trives, utvikles og blir bedre på det jeg gjør.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Jeg jobber med flere materialer, og det er de ulike bearbeidings metodene og teknikkene som interesserer meg mest, ofte er de viktigere enn materialet i seg selv.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Jeg flyttet inn i et nytt lokale i sommer, det er et lite men fint prototypeverksted i kvadraturen. Alt er ikke på plass ennå, men det blir mitt zen sted og en plass jeg kan eksperimentere og jobbe med ulike prosjekter.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Elements serien er nok min favoritt.

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Å måtte tenke jobb 24/7.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Jogge, det renser hjernen.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
En viktig aktør som fremmer norsk design og kunsthåndverk.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Gleder meg til å stille ut, det er alltid spennende å se helheten når det er flere utstillere.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Det er en liten serie med fat i svart betong. Jeg har tatt utgangspunkt i tid som tema og brukt årringer som referanse.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
Det er noe skjørt over den svarte betongen samtidig som den også er varig og tung, den har et slags fossilaktig utseende.

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Det vil jeg si.

Les mer om prossesen bak fatene her. 

James Duncan Lowley stiller til Norway Designs NÅ Vol. 5 IDENTITET med spiseredskaper utenom det vanlige. Lento er spiseredskaper som utfordrer stålbestikket og samfunnets høye tempo. Redskapene i bjørk åpner for det langsomme og rolige både når det gjelder det å skape noe og det å spise noe. Målet er å vise hvordan design kan påvirke og til slutt endre spisevanene våre på en positiv måte. 

Om James Duncan Lowley

James Duncan Lowley er født i 1977 i England. Han er utdannet fra Høgskolen i Oslo og Akershus med en mastergrad i Design. For tiden er han i gang med å etablere News from Nowhere, et multidisiplinært designstudio, sammen med den norske designeren Stine Marie Brænne Olstad. 

Maria Jonsson stiller til Norway Designs NÅ Vol. 5 IDENTITET med en produktlinje i steingodsleire. Convexus er en lekfull organisk form som med sitt konvekse uttrykk balanserer på eget tyngdepunkt. Serien er utformet for å øke opplevelsen og stimulere og aktivere andre sanser under måltidene. Den taktile kontakten med materialet gjennom formen gjør brukeren oppmerksom på egne kroppslige bevegelser. 

Om Maria Jonsson

Maria Jonsson kom til Norge i 1997 og skulle bli et halvt år. 21 år senere er hun fremdeles værende og har tatt en master som billedkunstner. I 2016 ble hun uteksaminert fra Kunst- og Design Høyskolen i Bergen, i dag Fakultetet for Kunst, Musikk og Design. Hun er bosatt både i Oslo og Bergen der hun arbeider med relasjonell kunst i det offentlige rom, skulptur, installasjoner og som formgiver. 

Kjersti Johannessen stiller til Norway Designs NÅ Vol. 5 med vasene "Hand in glove". Vasene ser nettopp ut som en hanske før Johannessen kutter dem med en diamantsag, og sliper og høypolerer kanten til den blir blank igjen. Ideen til selve utformingen av vasen fikk Johannessen da hennes datter kom hjem med håndplukkede vårblomster. Siden alle blomstene hadde ulik stilk fant ikke Johannessen noen vase som passet, og ble nødt til å sette blomstene i et eggeglass. Dette ga henne ønsket om å rettferdiggjøre den nydelige gesten ved å lage en vase som passet formålet. Etter hvert har vasen blitt større og også velegnet for avskårne blomster. 

Vasene er blåst og formet for frihånd, noe som gjør hver vase unik. Johannessen lager dem i mange ulike transparente farger, opake farger og i klart glass. Hun har også jobbet med kontraster i utformingen av vasen ved å bruke en myk, bølgete form mellom hardere avslutninger i toppen og bunnen.  

Om Kjersti Johannessen

Kjersti Johannessen (f. 1977) har jobbet i over 20 år med varmt glass, og oppdaget glassblåsing da hun gikk på Plus-skolen i Fredrikstad 18 år gammel. Johannessen er videre utdannet fra Glasskolen ved Kosta Glascenter i Sverige og Glass og Keramikkskolen i Bornholm i Danmark, i tillegg til å ha studert ved Pilchuck Glass School og Haystack Mountain School of Crafts, USA.

I 2006 mottok hun Statens Kunstnerstipend for yngre kunstnere, noe som resulterte i en separatutstilling på Kunstnerforbundet i 2009, som igjen åpnet for flere nye prosjekter og utstillinger i inn- og utland. Johannessen har blant annet vært med å representere Norge på den første European Glass Context utstillingen i Danmark, og på 100% Norway i London. Hun har videre blitt innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nordenfjeldske, Utenriksdepartementet og HM Dronning Sonja, og samarbeidet med flere andre kunstnere i ulike prosjekter.

I 2018 ble Johannessen igjen tildelt Statens Kunstnerstipend for 3 år.