Ida Hagen




Ida Hagens håndlagde veggtepper går i dialog med både bestemoren og hjemstedet Gausdal, og uttrykker på finurlig vis todeltheten i alles identitet; det foranderlige og uforanderlige. 

Hva slags arbeider lager du?
Jeg håndlager veggtepper i tekstil og bruker ulike teknikker, for det meste veving.

Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Jeg har mange gode minner fra hobbyrommet hjemme hos venninna mi. Husker blant annet at vi drev med perlebroderi og sydde diverse ting. 

Hva ville du bli som barn?
Skuespiller.

Vokste du opp i et kreativt miljø?
Både mor og bestemødre drev med håndarbeid, så jeg har vel fått inn litt der. Men jeg har også vært heldig å vokse opp med veldig kreative venner. Musikk har også alltid vært veldig viktig for meg, og jeg henter inspirasjon fra ulike musikksjangere. 

Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Jeg «oppdaget» veving litt tilfeldig på Instagram i 2014. Det var kjærlighet ved første blikk, og jeg ble inspirert til å prøve selv på en gammel rammevev jeg hadde arvet av bestemoren min. De første to årene brukte jeg ethvert ledig øyeblikk foran og sammen med veven. Å være borte fra den var akkurat som å være borte fra kjæresten når du er superforelska – det var veldig frustrerende, og jeg gikk og lengta etter neste gang vi skulle ses igjen! Nå har ting roet seg litt, og «forholdet vårt» er mer stabilt. Men veven og jeg har definitivt en sterk tilknytning til hverandre, så vi kommer til å holde sammen til døden skiller oss ad.

Hva er det beste rådet du har fått?
Bare kjør på med din greie.

Hva betyr suksess for deg?
Å ha tid til å skape. Og hvis andre liker det jeg driver med, er jo det så klart stas. Jeg vever og skaper først og fremst for min egen del – men det ville være løgn å si at andres interesse i det ikke betyr noe.

Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Jeg elsker garn og tekstiler av mange årsaker. For det første er de deilige å se og ta på, enten de er myke, grove, tynne, tjukke, sarte eller robuste. Og så liker jeg at de fleste er relativt medgjørlige og kan formes og kombineres på ulike måter.

Fortell litt om arbeidsplassen din!
Jeg har ikke et eget atelier, så jeg sitter ved vinduet hjemme i stua mi og arbeider. Det funker bra, men kan tidvis bli litt rotete, så på sikt håper jeg å kunne ha et eget arbeidsrom.

Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Det forandrer seg litt hele tiden, men det er nok noen av de første arbeidene mine som har størst affeksjonsverdi, for de minner meg på hvor det hele startet.

Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Nå lever ikke jeg fullt og helt av dette, men det må nok være at jeg alltid skulle hatt mer tid til å skape. Og intense perioder med masse flyt og inspirasjon er utrolig deilig og givende, men det kan også bli litt ensomt. Da savner jeg ofte noen å ta små pauser med.

Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Gå bort fra arbeidet og ta en luftetur! Eventuelt tving deg selv til å begynne på noe, så løsner det plutselig – det funker ofte for meg.

Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Jeg synes det er fantastisk med en butikk som fremmer flott norsk design, kunsthåndverk og småskalaprodukter.

Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg håper at mange vil ta turen og at den blir godt mottatt.

Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Til disse små håndvevde veggteppene har jeg valgt å bruke tre ulike typer garn i tillegg til renningen i lin. Det hvite garnet har jeg spunnet for hånd av ull fra hjemstedet mitt Gausdal. Det representerer opphavet, basen eller utgangspunktet i identiteten min, ryggraden min. Det oransje garnet tilhørte bestemoren min, som også var veverske. Hun er en del av min historie og min identitet, og vår felles vevinteresse bringes sammen gjennom disse verkene. I samspillet mellom bestemors valg av garn – det matte oransje – og det kontrasterende blanke blågrønne, som er mitt personlige valg, etablerer jeg dermed en dialog mellom oss to på tvers av tid. Begge to har/hadde en sterk skapertrang. Når det gjelder motivene, ville jeg få frem todeltheten i min og alles identitet. Den hvite trekanten har en fast form og plassering i alle verkene, og den representerer de delene som er statiske og uforanderlige – som hvor jeg kommer fra og hvem familien min er. Den andre, oransje formen er forskjellig fra verk til verk og viser til de delene som er dynamiske, foranderlige og i stadig endring.

Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
For meg uttrykker arbeidene skapertrang og todeltheten i alles identitet – det foranderlige og det uforanderlige.

Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Jeg tenker at arbeidene mine generelt, og ikke bare denne serien, kan uttrykke mange ulike identiteter. Det kommer vel an på øyet som ser.

Du kan kjøpe Ida Hagens unike veggtepper i nettbutikken og lese mer om prossesen bak teppene her.