Spiseredskapene til James Duncan Lowley springer ut av et større prosjekt med tittelen 'Edited Aesthetics of Taste'. Han ble interessert i hvordan redskapers materialitet kan påvirke vår oppfatning og nytelse av mat, og vil med Lento ha oss til å senke tempoet under måltidet.
Hva slags arbeider lager du?
Jeg bruker langsomme, sensoriske og sosiale designprinsipper for å utvikle hverdagsobjekter med historier som fokuserer på nåværende øyeblikk. Jeg er veldig interessert i forholdet mellom hånden og hodet og jobber med forskjellige materialer for å produsere unike enkeltobjekter eller serier i begrenset opplag.
Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Jeg var på en skoletur til St. Ives da jeg var omtrent 12 år og besøkte Barbara Hepworths hus og hage. Jeg kunne ønske jeg hadde fulgt bedre med.
Hva ville du bli som barn?
Antagelig en astronaut.
Vokste du opp i et kreativt miljø?
Farfaren min var snekker og jeg tilbragte mye tid med ham i hans hjemmeverksted da jeg var yngre. Han gikk av med pensjon før jeg var gammel nok til å ha noe ordentlige minner fra det, men han fortsatte å lage møbler for familie og venner. Faren min bygger om veteranbiler og snakket alltid om deler, historie og verktøy. Det gjør han fremdeles.
Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Da jeg var ferdig med skolen hadde jeg foretrukket kunst og vitenskap, og derfra gikk jeg videre med et grunnkurs på en kunsthøyskole for å arbeide med materialer. Det var der jeg begynte å bli interessert i design og det å lage objekter.
Hva er det beste rådet du har fått?
‘Keep it simple and do it well’. Det var et slags slagord læreren min på høyskolen pleide å si. Jeg syns det er et like godt råd generelt som for design.
Hva betyr suksess for deg?
Å få gi form til abstrakte ideer og være relativt fornøyd med resultatene.
Hvilket forhold har du til materialet ditt?
Treet jeg brukte til disse produktene har vokst i en skog bak verkstedet jeg brukte på Sørlandet. Derfor passet det med temaene relatert til mat som jeg ville presentere i prosjektet, som for eksempel jord-til-bord og lokalprodusert mat. Kjøkkenredskapene ble utviklet som svar til materialet og vi brukte mye tid sammen over flere måneder på prototyper og testing.
Fortell litt om arbeidsplassen din!
Vi holder akkurat på å etablere studioet vårt, så for tiden har vi hjemmekontor og bruker verkstedet i huset til Stines foreldre. Det ble bygget i 1856 i Havna Allé og har en fantastisk atmosfære. Det er også ganske fint å være omringet av så mange av Arne Korsmos villaer.
Hvilket objekt er favoritten blant alt du har lagd?
Jeg er ikke sikker på om jeg har en favoritt, men det som drar flest folks oppmerksomhet er redskapet med rund form i enden. Dette er kanskje det mest utypiske spiseredskapet og fremkaller en lekenhet som går i mot det vi blir fortalt som barn - 'å ikke leke med maten'. Det er denne jeg har brukt mest selv.
Hva er det mest utfordrede ved å være sin egen sjef?
Vi er ikke helt der enda, men av erfaring er det å finne den rette balansen mellom jobb og søvn.
Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Det kommer an på prosjektet. Jeg synes skriving kan hjelpe med å reflektere rundt prosessen og redefinere ideer, men svarene er som regel i materialene, så jeg forsøker å bare fortsette videre.
Hva er ditt forhold til Norway Designs?
Dette er første gangen jeg har arbeid presentert her. Det er flott med en plattform som viser arbeider fra nye designere side om side med de mer etablerte.
Hvilke forventninger har du til Norway Designs NÅ Vol. 5?
Jeg håper å få tilbakemeldinger som kan være matnyttige for fremtidige prosjekter.
Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Lento spiseredskaper er et av flere resultater fra et forskningsprosjekt kalt 'Edited Aesthetics of Taste'. Jeg ble interessert i hvordan materialiteten til gjenstander som brukes mens du spiser, kan påvirke vår oppfatning og nytelse av mat. Særlig bestikk har egentlig ikke endret design på over to hundre år, bortsett fra et skifte fra sølv til rustfritt stål, og jeg jobbet med ideen om alternativer som ville være mer krevende å bruke og senke tempoet. Jeg lånte ganske mye fra Juhani Pallasmaa og hans tekster om sanser og tempo, begge i form av designprosessen og brukererfaring.
Hvilken identitet er materiale og teknikk med på å uttrykke?
Bjørken skaper en følelse av gjenkjennelse med assosiasjoner til eldre, skandinaviske spiseredskaper som grøtskjeer og smørkniver. På den andre siden er redskapene inspirert av ideer om det ufullkomne og ufullstendige som vi finner i Japansk estetikk gjennom ritualer som te-seremonier og arrangering og valg av objekter, for ikke å snakke om de lange håndverkstradisjonene. Mangelen på kniv ved bordet er ment å skulle oppmuntre brukere til å forberede maten med redskapene i tankene og derfor skape en utfordring som krever litt kreativitet. Det er i rommet mellom det familiære og det ukjente man forhåpentligvis vekker nye tanker, nye vaner og nye forhold til ulike ingredienser.
Er det én eller flere identiteter som gjenspeiles gjennom arbeidet ditt?
Det at Lento spiseredskapene er håndlagde er ment å skulle reflektere arbeidet til kokkene og det faktum at mye av deres kunnskap ligger i hendene. Gjennom undersøkelser fant jeg ut at tallerkener ofte er inspirert av objekter, og dette kan etter hvert påvirke hverdagens måltider. Prosjektet er rotfestet i bærekraft ved å ta sikte på å sette ny gnist i samtaler om overspising og matsvinn, som kan skje hvis vi spiser for fort. I et bredere spekter er prosjektet er forsøk på å skape et utgangspunkt for å dele ideer knyttet til sensoriske opplevelser, temporalitet og respekt for naturmaterialer. Mat er en flott plattform for utforsking.
