Plus jubileum!


I år feirer det tidligere brukskunstsenteret Plus 60 års jubileum, og vi markerer dette med en utstilling av utvalgte Plus-produkter i samarbeid med Blomqvist Nettauksjon. Utstillingen åpner torsdag 18. oktober klokken 15.00 i vår butikk og blir stående frem til fredag 2. november, da produktene skal auksjoneres bort hos Blomqvist. Denne auksjonen pågår fra 2.-15. november, og tar du turen innom Blomqvist torsdag 8. november har du også mulighet til å få med deg et foredrag om Plus.

Initiativet til etableringen av Plus kom fra Per Tannum (1912-1994), eier av butikken Norway Designs, som i flere år hadde hatt en drøm om å lage en brukskunstnerkoloni. Den 15. november 1958 ble organisasjonen Plus startet opp i Gamlebyen i Fredrikstad. Plus skulle være et formidlingssenter mellom formgivere og industrien; man ville skape et treffpunkt som gjorde det enklere for begge parter å få ideer fra tegnebordet og ut i produksjon. Per Tannum ønsket at Plus som samlingspunkt skulle føre til nye kolleksjoner som ivaretok høy kvalitet og god design, kombinert med en høyere produksjon enn hva formgiveren klarte selv.

”Brukskunstneren skal introduseres for industrien. Det er det eneste middel til å gjøre norsk design, norsk formskapning, konkurransedyktig internasjonalt” (Per Tannum).

Norway Designs var gjennom hele Plus sin levetid (frem til 1978) en formidler av mye av det som ble produsert der. Flere ettertraktede designobjekter ble skapt, og mange av disse lever fortsatt i dag. Store deler av norsk designhistorie fra tidsrommet 1958-1978 har sin opprinnelse fra Plus, og flere av 1900- tallets fremste formgivere arbeidet her. Tone Vigeland, Benny Motzfeldt, Arne Lindaas, Hermann Bongard, Rolf Hansen, Kristi Skintveit, Turid Holter, Richard Duborgh og Arne Jon Jutrem er noen av kunstnerne som var tilknyttet Plus.

Tone Vigeland

Plus var en ideell organisasjon, der målet om fortjeneste lå i de forskjellige verkstedene. Som et stempel på god formgivning merket Plus sine beste produkter. Plus- merket ble et virkemiddel for å oppfylle organisasjonens mål om å høyne produkters kvalitet formmessig og bruksmessig. En jury bestemte hvilke produkter som skulle merkes, og sånn utformet juryen indirekte Plus’ estetiske politikk ved å sette et merke på de objektene som kvalifiserte for salg. Selve tegnet bestod av to rettvinklede U- formede deler stilt med åpningen mot hverandre, og skulle symbolisere samarbeidet mellom brukskunst og industri; et samarbeid som ville resultere i et kvalitetstillegg – et pluss for det ferdige produktet.

Mange suksessfulle, unge designere har i større eller mindre grad blitt påvirket av Plus, og en av dem er Kristine Five Melvær. Melvær er en Oslo-basert designer som jobber med belysning, dekketøy, møbler og grafisk design. Hun fokuserer på objekters kommunikasjon som et middel til å skape følelsesmessige bånd mellom bruker og objekt, og har samarbeidet med blant annet Magnor Glassverk, Røros Tweed, Heymat, Paper Collective.

I anledning Plus sitt 60 års jubileum har vi stilt Melvær noen spørsmål om hennes forhold til Plus. 

Hva har Plus betydd for deg i ditt arbeid?
Bøkene om den norske møbelhistorien er fylt med menn. Men min fremste assosiasjon når jeg hører Plus er alle de fantastiske kvinnelige formgiverne. Den av dem jeg beundrer mest er Benny Motzfeldt. Hun jobbet kompromissløst, eksperimentelt og modig, og interagerte med glassblåserne på en forbilledlig måte. Jeg har også et forhold til Plus privat. Smykkeskrinet mitt er fylt med kjære Plus-smykker som jeg har fått av mannen min, tegnet av blant andre Tone Vigeland og Anna-Greta Eker. Smykker som er kjøpt brukt, og er gode eksempler på hvordan de beste designene får lange liv.

Har Norge i dag et liknende formidlingssted mellom formgiverne og industrien?
Norway Designs NÅ-utstillingene er et viktig initiativ for å koble formgivere og industri. Og SMI er et anslag det blir spennende å se resultatene av. Selv har jeg jobbet tett med norske tradisjonsbedrifter som Røros Tweed og Magnor Glassverk, og sett på den fysiske nærheten og muligheten til å kommunisere med og lære av de dyktige håndverkerne som et stort pluss.

Hvordan kan vi få flere objekter som både er formet og produsert i Norge?
Jeg tror det er viktig å fokusere på det vi er gode til i Norge. For eksempel har den norske ulla en spenst som er spesielt godt egnet til de tjukke Røros-pleddene. Dette er en kvalitet som kunden forstår og er villig til å betale for. Jeg tror også det er viktig at en større del av den norske industrien samarbeider med det stadig sterkere feltet med designere. Designerne er internasjonalt orienterte og kan hente kompetanse tilbake til industrien om hva som skal til for at en gjenstand skal bli eksportdyktig.

Kjøp totebag med Roar Høylands berømte Plus-illustrasjon her

Kjøp biografien om Per Tannum