Som barn fylte Marie små plasposer med vann og skapte dem om til personer, mens Sara på sin side tidlig begynte å tegne plantegninger over barndomshjemmet. Duoen bak Oslo Aula valgte senere å studere henholdsvis antropologi og design, og veiene deres krysset i møtepunktet mellom mennesket og objekt. Sammen har de skapt et unikt arbeidsfelt kalt antropologisk designpraksis med mål om å avdekke og forstå hvordan vi mennesker former og blir formet av omgivelsene våre, både hjemmene, tingene vi omgir oss med og kunsten vi liker.
Hva slags arbeider lager dere?
Vi arbeider med design, enten det er objekter eller rom, ved å sette det i kontakt med mennesket. Hvem skal bruke produktet, rommet? Hvordan kan vi designe slik at mennesket ønsker å ta vare på, bli glad i, respektere og sette pris på? Vi liker å designe objekter som på en eller annen måte utfordrer noe, enten det er formspråk, funksjon, materialitet eller produksjonsteknikk. Det beste komplimentet vi får er når vi hører at det har tatt litt tid før noen liker objektet vi har designet, at de har måttet reflektere, tenke litt og kjenne etter før de vet om de liker det eller ikke.
"Det beste komplimentet vi får er når vi hører at det har tatt litt tid før noen liker objektet vi har designet, at de har måttet reflektere, tenke litt og kjenne etter før de vet om de liker det eller ikke."
Hva er deres tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Sara: Jeg begynte tidlig å tegne plantegninger av barndomshjemmet, uten å ha blitt presentert for eller lært teknikken. Det ble et verktøy for å utforske ulike møbleringsmuligheter, samt et desperat forsøk på å overbevise min mor om å slå ned en vegg slik at jeg fikk et større soverom.
Marie: Da jeg som liten fylte små plastposer med vann og brukte dem som dukker. Jeg tegnet på ansikt og hår og passet på dem som om de var fullverdige familiemedlemmer. Den opplevelsen av å være i seg selv, med seg selv, i det jeg lager små ”personer” av plastposer og vann, var en altoppslukende følelse jeg kan kjenne igjen i designprosesser og skaperprosesser jeg er i i dag. Det å fordype seg i noe.
Når i livet lærte dere første gang om deres arbeidsfelt? Hva førte dere dit?
Vi kommer fra to ulike retninger som har ført oss til samme sted. Vi opplever at vi på mange måter har skapt vårt eget arbeidsfelt; antropologisk designpraksis. Sara er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, og Marie er utdannet antropolog fra Universitetet i København. Man kan vel si at våre stier krysset ved at Sara har satt mennesket først i sitt møte med design og Marie har satt tingene i sentrum i møte med mennesket. Det er unektelig slik at mennesker og ting har like mye påvirkning på hverandre; i hverdagen, i historien, i vår utvikling.
"Man kan vel si at våre stier krysset ved at Sara har satt mennesket først i sitt møte med design og Marie har satt tingene i sentrum i møte med mennesket."
Hva er det beste rådet dere har fått?
Det beste rådet vi har fått er å lytte og stole på vår intuisjon og magefølelse. Det handler om tilstedeværelse i liv og virke, i relasjoner og situasjoner. Intuisjon og magefølelse står sterkt i vårt arbeid, og ofte er det så enkelt som at føles noe riktig, så er det som regel det.
Hvilket forhold har dere til de ulike materialene dere jobber med?
Vi ønsker hele tiden å lære og forstå mer om ulike materialer, både hva gjelder materialenes egenskaper og bruksmuligheter, samtidig som vi ønsker å utfordre eksisterende produksjonsmetoder. Derfor finner man flere ulike materialer i våre design, alt fra tekstiler, til treverk og metaller, og nå også keramikk. Materialitet er en like viktig del av et objekt som selve formspråket, og det er nettopp denne kombinasjonen vi synes er spennende å utforske.
Fortell litt om arbeidsplassen deres!
Arbeidsplassen vår er der vi er, og den er med oss nesten hele tiden. Det er et rom for glede og frustrasjon, og vi er hele tiden på vei et sted.
Hva er det mest utfordrende ved å være sin egen sjef?
Noe av det mest utfordrende er å skape avstand til Aula og det vi arbeider med, det å ikke ha alt så nært. For oss er Aula en så stor del av hvem vi er og omvendt, og på den måten blir Aula som en forlengelse av den dialogen man har med seg selv om hvem man er. Ved å skape litt avstand er vi ofte bedre rustet til å ta gode avgjørelser og stole på egen intuisjon og arbeid.
Hva motiverer dere?
Det å løse en oppgave, det å føle mestring, det å ha designet noe som svarer til alle de ulike problemstillingene og kravene man selv stiller, estetisk, materialitet, kvalitet, funksjonalitet, produksjon og distribusjon. Å komme seg igjennom designprosessens mange utfordrerne og krevende faser og kjenne at det ”løsner” – den følelsen motiverer.
Har dere noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis dere trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Vi flytter ofte kontoret til et nytt sted, som en kafé. Det er en god måte å få ny energi rundt seg. Det slår heller aldri feil å gå på museum, se en utstilling eller ta en tur på biblioteket. Lese bøker og se en dokumentar, eller isbade. Sist men ikke minst, drikke vin og ta seg en fest med fine mennesker gir alltid ny energi og nye perspektiver.
Fortell litt om gjenstandene dere stiller med i årets utstilling!
Vi har til denne utstillingen utforsket begreper knyttet til utstillingens premisser; femininitet, håp, natur. Vi ønsket å skape en hyllest til naturen og det den skjenker oss. Vi ønsket å skape et objekt som ville stå like sterkt alene som når den er i funksjonell bruk. Resultatet ble en modernisering av det tradisjonelle stettefatet, et fruktfat i 3D-printet keramikk. Fatet er tegnet tosidig, slik at det kan vendes begge veier, avhengig av behov. Fatet løfter frukten opp fra bordet, nærmest som på en pidestall og en forhøyning av naturen.
"Femininitet for oss er ikke knyttet til kjønn, men et verdigrunnlag som symboliserer et fokusskifte i tiden vi lever i. Feminine verdier og holdninger handler om håp i endring, å ivareta hverandre og naturen vi lever med."
Hva slags avtrykk eller gjengivelse av dere selv har dere etterlatt i arbeidene til denne utstillingen?
Vi startet designprosessen med å definere femininitet. Femininitet for oss er ikke knyttet til kjønn, men et verdigrunnlag som symboliserer et fokusskifte i tiden vi lever i. Feminine verdier og holdninger handler om håp i endring, å ivareta hverandre og naturen vi lever med. Utover dette er fatet en hyllest til naturen, og i den forbindelse gir det mening for oss å ha så lite miljømessig avtrykk som mulig. Derfor har vi valgt 3D-printing som produksjonsmetode for vårt bidrag. Ved 3D-printing er det ingen materialsvinn, det brukes kun den mengden materialer som trengs for å skape det endelige resultatet. Nye produksjonsteknikker gir nye estetiske muligheter, og vi har derfor tegnet et fat som utfordrer det mer tradisjonelle formspråket man finner innenfor keramikkproduksjon.
Om Aula
Aula er et antropologisk designbyrå som utvikler visuelle uttrykk innenfor et spekter av designfeltet, som merkevarebygging, set-design, interiørarkitektur og produktutvikling. Fellesnevneren i arbeidet deres er at de trekker inn en antropologisk tankegang i designfaget, altså studiet av mennesker og kulturer. Aulas hovedmål er å avdekke og forstå hvordan vi mennesker former og blir formet av omgivelsene våre, både hjemmene, tingene vi omgir oss med og kunsten vi liker. Ved å gå inn i prosjekter med fokus på disse relasjonene mellom mennesker, rom og objekt, jobber Aula parallelt mellom aktør og mottaker, og skaper på den måten et mer rettet og bærekraftig sluttprodukt.
