Tre norske formgivere om Plus


Mange suksessfulle, unge formgivere har i større eller mindre grad blitt påvirket av Plus, og tre av dem er Andreas Engesvik, Kristine Five Melvær og Kjersti Johannessen. I anledning Plus sitt 60 års jubileum har vi stilt Engesvik, Melvær og Johannessen noen spørsmål om deres forhold til Plus. 

Fredrik Wærnes og Andreas Engesvik

Andreas Engesvik er en av Norges fremste designere, og har spilt en stor rolle når det gjelder å få skandinavisk design på det internasjonale markedet. Engesvik holder til i Oslo og arbeider med design innen et bredt felt som varierer fra møbler og dekketøy til industriell design for ulike internasjonale kunder, og har samarbeidet med blant annet Muuto, Fram Oslo, Iittala, Fogia, Tonning & Stryn og LK Hjelle.

Hva har Plus betydd for deg i ditt arbeid?
Jeg oppdaget Plus litt sent i min karriere – men ser at Plus bidrar til å styrke bildet av Norge som et designland – at vi var en del av den skandinaviske bølgen.

Hvordan har Plus påvirket Norge som designnasjon?
Jeg tenker at Plus forteller noe om den ånden og kraften som var tilstede i Norge etter 2. verdenskrig – før vi fant oljen. Det var noe veldig visjonært over hele prosjektet og bredden de turde å ha. De samlet ulike kulturer innen mange disipliner og laget egentlig en struktur som kom til å foregripe mye av det som har skjedd i feltet de siste 15 årene. Plus burde vært støttet og løftet frem av det offentlige – slik at det kunne utviklet seg videre. Dessverre var nok oljen en medvirkende faktor for at det tok slutt.

Har Norge i dag et liknende formidlingssted mellom formgiverne og industrien?
Det nærmeste må jo være dere tenker jeg. Dessverre er det veldig lite industri igjen i Norge idag. Den beste arenaen for å møtes idag er messene i utlandet.

"Vi må først og fremst lage strukturer som gjør det mulig for flere designere å etablere seg" (Andreas Engesvik). 

Hvordan kan vi få flere objekter som både er formet og produsert i Norge?
Dette spørsmålet krever ett langt svar. Vi må først og fremst lage strukturer som gjør det mulig for flere designere å etablere seg. Det må lages løp for etablering ettersom det å etablere seg som formgiver idag handler om å etablere seg internasjonalt (i alle fall i Norden) – noe som tar lengre tid. Feltet må profesjonaliseres og internasjonaliseres. Det må bygges kompetanse i det vi kaller virkemiddelapparatet og dert må settes av midler til langsiktig og nasjonal satsning. 

Hva er det vi gjør som fungerer for å opprettholde den norske industrien og håndverkstradisjonen?
Det å støtte formgiverne på den måten dere gjør er viktig – ifht vår inntekt og kobling til markedet. Praksisen i feltet i dag er mangefasettert og krever løsninger og innsikt som er oppdatert.

Hva kan vi gjøre mer av?
Altså dere? Fortsette å være en støttespiller og en binding mellom utøver og kunde. Være med å bringe frem gode caser!

Hva er ditt favorittobjekt fra Plus?
Smykkene til Anne Greta Eker er fine – Terje Ekstrøm sine høytalere er rare og moderne – glass og keramikk av Richard Duborgh.

Hvilken designer eller produkt fra Plus har gjort mest inntrykk på deg? Har du en favoritt over alle?
Tror det må være Richard Duborgh.

Kristine Five Melvær

Kristine Five Melvær er en Oslo-basert designer som jobber med belysning, dekketøy, møbler og grafisk design. Hun fokuserer på objekters kommunikasjon som et middel til å skape følelsesmessige bånd mellom bruker og objekt, og har samarbeidet med blant annet Magnor Glassverk, Røros Tweed, Heymat, Paper Collective.

Hva har Plus betydd for deg i ditt arbeid?
Bøkene om den norske møbelhistorien er fylt med menn. Men min fremste assosiasjon når jeg hører Plus er alle de fantastiske kvinnelige formgiverne. Den av dem jeg beundrer mest er Benny Motzfeldt. Hun jobbet kompromissløst, eksperimentelt og modig, og interagerte med glassblåserne på en forbilledlig måte. Jeg har også et forhold til Plus privat. Smykkeskrinet mitt er fylt med kjære Plus-smykker som jeg har fått av mannen min, tegnet av blant andre Tone Vigeland og Anna-Greta Eker. Smykker som er kjøpt brukt, og er gode eksempler på hvordan de beste designene får lange liv.

Har Norge i dag et liknende formidlingssted mellom formgiverne og industrien?
Norway Designs NÅ-utstillingene er et viktig initiativ for å koble formgivere og industri. Og SMI er et anslag det blir spennende å se resultatene av. Selv har jeg jobbet tett med norske tradisjonsbedrifter som Røros Tweed og Magnor Glassverk, og sett på den fysiske nærheten og muligheten til å kommunisere med og lære av de dyktige håndverkerne som et stort pluss.

Hvordan kan vi få flere objekter som både er formet og produsert i Norge?
Jeg tror det er viktig å fokusere på det vi er gode til i Norge. For eksempel har den norske ulla en spenst som er spesielt godt egnet til de tjukke Røros-pleddene. Dette er en kvalitet som kunden forstår og er villig til å betale for. Jeg tror også det er viktig at en større del av den norske industrien samarbeider med det stadig sterkere feltet med designere. Designerne er internasjonalt orienterte og kan hente kompetanse tilbake til industrien om hva som skal til for at en gjenstand skal bli eksportdyktig.

Hand in glove / Kjersti Johannessen

Kjersti Johannessen har jobbet i over 20 år med varmt glass, og oppdaget glassblåsing da hun gikk på Plus-skolen i Fredrikstad 18 år gammel. I 2006 mottok hun Statens Kunstnerstipend for yngre kunstnere, noe som resulterte i en separatutstilling på Kunstnerforbundet i 2009, som igjen åpnet for flere nye prosjekter og utstillinger i inn- og utland.

Hva har Plus betydd for deg i ditt arbeid?
Jeg gikk et år på Plus-Skolen i Fredrikstad på deres linje for 3D fag i 1996-1997, dette var en forstudie før jeg skulle søke meg videre til Kunst og Håndverksskolen i Oslo. Jeg var ofte innom en liten butikk som solgte smykkene til Tone Vigeland og jeg hadde veldig lyst til å utdanne meg videre på Gullsmedlinja på Plus-Skolen. Men etter et kurs i blyglass gikk jeg innom Glasshytten i Fredrikstad hvor jeg fikk se glassblåsing for første gang. Jeg ble dypt fascinert av måten de jobbet på, samarbeidet i glasshytta og tingene de lagde. Dette var avgjørende for mitt valg av materiale og videre utdannelse. Så jeg må nesten si at det har hatt stor og avgjørende betydning.
Erling Christoffersen var rektor på skolen da jeg gikk der og det påvirket meg selvfølgelig. En legende som kunne fortelle historier og komme med konstruktiv tilbakemelding. Det var et lite miljø og man ble godt kjent med hverandre.

Hvordan har Plus påvirket Norge som designnasjon?
Dette var nok starten på det vi ser resultater av i dag hvor Norge virkelig har markert sin plass på verdens designkart. Det var flere på denne tiden som ville bort fra brukskunst og identiteten som kunsthåndverker ble veldig viktig, de kunnskapene vi som kunsthåndverkere har med materialet vårt er helt unikt.  Og nå er Norsk Design likestilt med både Finsk, Dansk og Svensk design som var tidlig med å markere seg. Men dette har nok mye med vår historie i Norge som bønder og fiskere, vi er veldig opptatt av funksjon. Og vi hadde ikke noe adel som bestilte spesial produkter.

Har Norge i dag et liknende formidlingssted mellom formgiverne og industrien?
Norway Designs er det stedet jeg kjenner til best. Men Pur Norsk og DogA jobber også med å formidle og selge Norsk Design.

Hvordan kan vi få flere objekter som både er formet og produsert i Norge?
Ved bevisstgjøring og opplysning om prosessen, forklare viktigheten av å opprettholde Norske arbeidsplasser samt forklare hvorfor det da blir kortreist, og bedre kvalitet. Fordi designeren får et tettere samarbeid med produsenten. Det at det er dyrere å produsere i Norge gjør at både kvaliteten og designet blir både helnorsk og av ypperste kvalitet. Vi har lange tradisjoner med håndverk i Norge, men ikke alle er bevisst dette. Markedsføringen og historiene vi forteller er med på å bidra til bevisstgjøring.

Hva er det vi gjør som fungerer for å opprettholde den norske industrien og håndverkstradisjonen?
Det at vi er stolte kunsthåndverkere med lange tradisjoner. At vi har utdannelsesinstitusjoner med gode, og at vi har inspirerende og dyktige lærere/professorer.

Hva kan vi gjøre mer av?
Formidling og bevisstgjøring. Markedsføring.

Hva er ditt favorittobjekt fra Plus?
Det er en brosje av Tone Vigeland som jeg ble veldig betatt av under tiden min på Plus-Skolen som jeg også hentet inspirasjon til i et eget design av en klave i metall som jeg lagde da jeg var elev der. Jeg ble også selvsagt facinert av Benny Mozfeldts design og historie. Det hun gjorde for glassdesign var både spennende og nytenkende. Jeg jobbet selv en sommer på Ransfjord Glassverk og fikk en enorm respekt for det hun gjorde for Norsk Glass design.

Les mer om Plus jubileet her!

Kjøp totebag med Roar Høylands berømte Plus- illustrasjon

Biografien om Per Tannum

Jubileumsplakat