Kari Håkonsens tidligste minne knyttet til å skape er da hun som barn lagde små skåler og fat av leire fra badeplassen ved åa som hun lot tørke i solen og senere malte. I dag lager hun objekter i glass, et materiale hun verdsetter for blant annet dets optiske effekter, og har utarbeidet en serie skåler inspirert av suffragettens farger til utstillingen "8 Avtrykk".
Hva slags arbeider lager du?
Jeg er glassblåser og glasskunstner og lager alt fra funksjonelle bruksting til unike kunstobjekter.
Hva er ditt tidligste minne knyttet til kunst, eller til å skape noe?
Jeg kan huske at jeg som barn gravde fram leire ved badeplassen vår ved åa. Av denne lagde jeg små skåler og fat som jeg tørket i sola og senere malte med vannfarger.
Når i livet lærte du første gang om ditt arbeidsfelt? Hva førte deg dit?
Kunsthåndverk ble et reelt alternativ for meg da jeg begynte på Statens lærerhøgskole i forming på Blaker. Gjennom studiet der ble det å jobbe med kunst stadig mer oppnåelig. Jeg oppdaget norske glasskunstnere i samme periode og nysgjerrigheten rundt materialet var skapt. Så startet jeg en utdannelse for å bli glasskunstner. Først og fremst med skolegang i Sverige og England, men også perioder med arbeid på New Zealand, i Danmark og ikke minst i industrien her hjemme var viktig.
Hva er det beste rådet du har fått?
"Flytt nærmere en av familiene." Da jeg som småbarnsmor sammen med min mann skulle kjøpe hus og det store spørsmålet var hvor vi skulle bo sa et lyst hode at det ville være lurt å flytte nærmere familie. Rett og slett for da ville det være hjelp å få. Dette rådet fulgte vi og det var til stor glede og nytte for alle parter, oss, barna og besteforeldrene. Vi flyttet til Tjura i Hedmark, nært nok Oslo til å kunne opprettholde kontaktene der, men langt nok unna til at det var mulig å bo komfortabelt uten at det kostet oss alt vi hadde. Alt dette ga meg en ro til å kunne utvikle meg som kunstner.
Hvilket forhold har du til de ulike materialene du jobber med?
Jeg jobber bare med glass. Dette materialet har vært altoppslukende for meg siden vårt første møte i 1992. Glass er umiddelbart, man får raske svar, det er teknisk utfordrende, vakkert, det kan være både transparent og ugjennomskinnelig og ikke minst har det optiske effekter. Jeg henter inspirasjon i arbeidet med materialet. Men av og til kan jeg kjenne at jeg savner den mer langsomme prosessen jeg fant da jeg jobbet i andre materialer f.eks. leire, tre eller tekstil.
"Glass er umiddelbart, man får raske svar, det er teknisk utfordrende, vakkert, det kan være både transparent og ugjennomskinnelig og ikke minst har det optiske effekter."
Fortell litt om arbeidsplassen din!
Jeg har arbeidsplassen min på Klart glass som jeg driver sammen med Vidar Koksvik. Her fyller jeg mange funksjoner, ikke bare den kreative, men også det som dreier seg om driften og organiseringen. Klart glass har to verksteder/glasshytter, en på Tjura i tidligere Hedmark fylke og en på Bærums Verk utenfor Oslo. På begge steder er det også galleri og butikk. Vi er til sammen fem ansatte i Klart glass. Vi produserer bruksglass, designet av Vidar og meg selv, for salg. En stor del av vår arbeidshverdag går også til utvikling og produksjon av unike objekter til utstillinger og til utsmykkinger av både det private og det offentlige rom.
Hva er det mest utfordrende ved å være sin egen sjef?
Det å være sin egen sjef har både fordeler og ulemper. Man har en frihet og selvstendighet som ikke er mange arbeidstakere forunt. Samtidig er det ingen som forteller deg hva som må gjøres til enhver tid, man må være sin egen drivkraft. Men det som er mest utfordrende er kanskje å gi seg selv fri.
Hva motiverer deg?
Tidspress og deadline.
"Det å jobbe med materialet vil alltid gi meg en form for inspirasjon og etter hvert også nye ideer."
Har du noen triks eller teknikker som aldri slår feil hvis du trenger inspirasjon eller komme ut av rutiner?
Mitt eneste triks når jeg mangler inspirasjon er å komme meg ut i verkstedet å begynne å jobbe. Det spiller liten rolle hva jeg gjør når jeg endelig er i verkstedet. Det å jobbe med materialet vil alltid gi meg en form for inspirasjon og etter hvert også nye ideer.
"Jeg har latt meg inspirere av fargene som ble suffragettenes symbol: hvit for renhet, lilla for lojalitet og selvrespekt og grønn for håp og nytt liv."
Fortell litt om gjenstandene du stiller med i årets utstilling.
Til utstillingen «8 avtrykk» har jeg forsøkt å tenke på hva 8. mars symboliserer i vår tid. Kvinnedagen, som mange ser på som en festdag, var opprinnelig en kampdag. Vi sier gratulerer med dagen til alle kvinner. Her i vårt land synes det kanskje som en dag kvinner kan fylle med viktig innhold for dem selv. En kose-seg dag? Eller er det fortsatt aktuelt å kjempe en kamp? I fjor gikk ekstra mange i tog på 8. mars. En rettighet kvinner i Norge så på som en selvfølge i 2018 var blitt truet og vi mobiliserte og markerte. På slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet mobiliserte mange kvinner for en rettighet vi i alle fall tar som en selvfølge i våre dager og i vår del av verden: stemmeretten. Suffragettene i Storbritannia kjempet for selvstendighet, eget formynderskap, stemmerett og at kvinner skulle bli tatt på alvor som tenkende individer. Dette med motstand fra store deler av samfunnet selv fra andre kvinner. Jeg har latt meg inspirere av fargene som ble suffragettenes symbol: hvit for renhet, lilla for lojalitet og selvrespekt og grønn for håp og nytt liv. Med utgangspunkt i disse fargene har jeg utviklet en serie skåler. Jeg bruker også glassets transparente og opake kvaliteter aktivt og bevisst i utformingen av skålene. «Z» Den sjeldne og karakteristiske bokstaven som gir navn til serien har jeg hentet fra navnet til en foregangskvinne i norsk glass sin historie, nemlig Benny Motzfeldt. Jeg oppdaget Benny Motzfeldt da jeg på 90-tallet arbeidet på Randsfjord glassverk. Hennes 3-årige engasjement der tidlig på 70-tallet preget fortsatt både arbeiderne og produksjonen, og hennes design var fortsatt i kolleksjonen. Måten Benny Motzfeldt eksperimenterte med glasset og hvordan hun tøyde materialets grenser har for meg alltid vært en stor inspirasjon.
Hva slags avtrykk eller gjengivelse av deg selv har du etterlatt i arbeidene til denne utstillingen?
Jeg tror mitt forhold til god form kommer til uttrykk i alt jeg gjør, enten det er funksjonelle objekter eller skulpturelle. Å lage en god form i glass på frihånd er en øvelse som krever sin kvinne og skålformer i særlig grad, og kanskje er det nettopp derfor jeg har «forfulgt» denne formtypen siden starten. Det å lykkes med en skål er noe av det morsomste jeg vet, teknisk utfordrende og utrolig gøy. Sånn har det alltid vært. Det skal synes og kjennes at den er laget av glass. Jeg liker også eksperimenteringen som arbeidet med dette prosjektet har tvunget meg til, utfordrende og frustrerende akkurat sånn en arbeidsdag kan være på sitt beste.
Om Kari Håkonsen
Kari Håkonsen er kunsthåndverker og jobber med glass i et bredt spekter av teknikker. I grenseland mellom kunst, håndverk og design arbeider Håkonsen med skulpturelle og funksjonelle objekter i både blåst og frihåndsformet glass. Håkonsen lager skulpturelt kunstglass og glass for utsmykking i tillegg til funksjonelle bruksgjenstander som vinglass, skåler og vaser. Sammen med kollega og ektefelle Vidar Koksvik utgjør Håkonsen halvparten av Klart glass. I verkstedet blåser og utformer de både eget glassarbeid og glass for andre, og kreativt verkstedsamarbeid har gjort det mulig å utforske nye områder og lage nyskapende glasskunst. Som glasskunstner er Håkonsen opptatt av de kunstneriske, materielle og tekniske mulighetene som ligger i glass. I løpet av karrieren har hun gått fra å utforske det massive, tunge og optiske glasset til det skjøre, tynne og lette glasset strukket til den ytterste grensen for materialets tålegrense.
